Idiva har ulike program som kan tilpasses i tid og innhold.
Alle program inneholder ulike elementer i forhold til kvinnelig komponister - deres samtidige - og deres forhold til sine kjære og samfunnet rundt dem.
Alle program inneholder ulike elementer i forhold til kvinnelig komponister - deres samtidige - og deres forhold til sine kjære og samfunnet rundt dem.
Clara og Fanny – den store kjærligheten
“How love makes one so receptive to everything beautiful. Music is now quite another thing for me than it used to be. How blissful, how full of longing it sounds; it is indescribable. I could wear myself out now at the piano, my heart is eased by tones and what sympathy it offers!...Oh, how beautiful music is; so often it is my consolation when I would like to cry. I have Father to thank for (music) and will never forget this.” Clara Schumann
Clara (Wieck) Schumann og Fanny (Mendelssohn) Hensel
-to av 1800-tallets mest fremragende pianistinner og komponister som fikk svært ulike muligheter for å utøve sin kunst og som levde i spenningsfeltet mellom den store kjærligheten til musikken og kjærligheten til mennene i sitt liv.
Fanny Mendelssohn ( 14. november 1805 i Hamburg - 14. mai 1847 i Berlin) fikk samme musikalske utdannelse og oppdragelse som sin bror Felix . I likhet med ham viste hun tidlig musikalsk talent og begynte å skrive musikk. Hun ble imidlertid hemmet av tidens holdninger til kvinner, holdninger som åpenbart ble delt av hennes far og bror. De var til en viss grad tolerante, men lite støttende når det gjaldt hennes virksomhet som komponist og utøvende kunstner. Hun hadde et spesielt nært forhold til sin bror og framførte mange av hans verker, og noen av hennes komposisjoner ble til og med gitt ut i hans navn. Fanny giftet seg med den berømte hoffmaleren Wilhelm Hensel, som var betydelig mer positivt innstilt til hennes komponistgjerning. Hennes stykker ble etterhvert gjerne spilt, sammen med brorens, under de populære familiekonsertene som ble holdt på søndager i deres hjem i Berlin.
Clara Wieck Schumann (13. september 1819 i Leipzig - 20. mai 1896) ble dyrket fram som vidunderbarn av sin far og skulle gjennom hele livet få være utøvende kunstner på nærmest lik linje med menn. Hun levde ikke i skyggen av sin ektemann, snarere tvert om. Hun var en bejublet pianistinne og familiens forsørger. Dette kunne nok til tider falle hennes mann Robert Schumann tungt for hjertet, men han forsto hennes behov for å være utøvende pianistinne og var svært avhengig av hennes kjærlighet og støtte. Ikke minst da de psykiske problemene overmannet ham fullstendig. Johannes Brahms kom inn i familien Schumanns hjem som 20 åring, som Robert Schumanns elev. Han ble sterkt betatt av den fjorten år eldre fru Schumann ,og skulle bli en av Claras nærmeste venner og støtte gjennom et langt liv.
Johannes Brahms ( 7.mai 1833 - 3.april 1897) født i Hamburg, og faren var kontrabassist/hornist. Han fikk klaverundervisning fra han var syv år og viste tidlig talent for komponering. Han fikk utgitt noen av sine komposisjoner, først under pseudonym, før fylte tjue. Han ble også en dyktig pianist og turnerte i Europa. Han uttrykte overfor sin gode venn og kollega Joseph Joachim, et ønske om å bli introdusert for kunstnerlivet. Joachim ville gjerne at Brahms oppsøkte komponisten Robert Schumann. Der ble han tatt vel imot og flyttet etter hvert inn i deres hjem og ble elev og nær venn av familien. Han næret stor faglig respekt for både Clara og Robert Schumann, og utviklet også varme følelser for huset frue. Han viet derfor en stor del av sitt liv til å stå ved hennes side, da hun tidlig ble enke og satt med ansvar for syv barn. De hadde et ekstraordinært vennskap som skulle vare livet ut.
Musikk:
Fanny Mendelssohn Hensel:
Pianotrio op.11 4. Stats Finale
Clara Schumann: Pianotrio op.17 3. Sats Andante og 4. Sats Allegretto
Johannes Brahms: Pianotrio op.8 1. Sats Allegro con Brio
“How love makes one so receptive to everything beautiful. Music is now quite another thing for me than it used to be. How blissful, how full of longing it sounds; it is indescribable. I could wear myself out now at the piano, my heart is eased by tones and what sympathy it offers!...Oh, how beautiful music is; so often it is my consolation when I would like to cry. I have Father to thank for (music) and will never forget this.” Clara Schumann
Clara (Wieck) Schumann og Fanny (Mendelssohn) Hensel
-to av 1800-tallets mest fremragende pianistinner og komponister som fikk svært ulike muligheter for å utøve sin kunst og som levde i spenningsfeltet mellom den store kjærligheten til musikken og kjærligheten til mennene i sitt liv.
Fanny Mendelssohn ( 14. november 1805 i Hamburg - 14. mai 1847 i Berlin) fikk samme musikalske utdannelse og oppdragelse som sin bror Felix . I likhet med ham viste hun tidlig musikalsk talent og begynte å skrive musikk. Hun ble imidlertid hemmet av tidens holdninger til kvinner, holdninger som åpenbart ble delt av hennes far og bror. De var til en viss grad tolerante, men lite støttende når det gjaldt hennes virksomhet som komponist og utøvende kunstner. Hun hadde et spesielt nært forhold til sin bror og framførte mange av hans verker, og noen av hennes komposisjoner ble til og med gitt ut i hans navn. Fanny giftet seg med den berømte hoffmaleren Wilhelm Hensel, som var betydelig mer positivt innstilt til hennes komponistgjerning. Hennes stykker ble etterhvert gjerne spilt, sammen med brorens, under de populære familiekonsertene som ble holdt på søndager i deres hjem i Berlin.
Clara Wieck Schumann (13. september 1819 i Leipzig - 20. mai 1896) ble dyrket fram som vidunderbarn av sin far og skulle gjennom hele livet få være utøvende kunstner på nærmest lik linje med menn. Hun levde ikke i skyggen av sin ektemann, snarere tvert om. Hun var en bejublet pianistinne og familiens forsørger. Dette kunne nok til tider falle hennes mann Robert Schumann tungt for hjertet, men han forsto hennes behov for å være utøvende pianistinne og var svært avhengig av hennes kjærlighet og støtte. Ikke minst da de psykiske problemene overmannet ham fullstendig. Johannes Brahms kom inn i familien Schumanns hjem som 20 åring, som Robert Schumanns elev. Han ble sterkt betatt av den fjorten år eldre fru Schumann ,og skulle bli en av Claras nærmeste venner og støtte gjennom et langt liv.
Johannes Brahms ( 7.mai 1833 - 3.april 1897) født i Hamburg, og faren var kontrabassist/hornist. Han fikk klaverundervisning fra han var syv år og viste tidlig talent for komponering. Han fikk utgitt noen av sine komposisjoner, først under pseudonym, før fylte tjue. Han ble også en dyktig pianist og turnerte i Europa. Han uttrykte overfor sin gode venn og kollega Joseph Joachim, et ønske om å bli introdusert for kunstnerlivet. Joachim ville gjerne at Brahms oppsøkte komponisten Robert Schumann. Der ble han tatt vel imot og flyttet etter hvert inn i deres hjem og ble elev og nær venn av familien. Han næret stor faglig respekt for både Clara og Robert Schumann, og utviklet også varme følelser for huset frue. Han viet derfor en stor del av sitt liv til å stå ved hennes side, da hun tidlig ble enke og satt med ansvar for syv barn. De hadde et ekstraordinært vennskap som skulle vare livet ut.
Musikk:
Fanny Mendelssohn Hensel:
Pianotrio op.11 4. Stats Finale
Clara Schumann: Pianotrio op.17 3. Sats Andante og 4. Sats Allegretto
Johannes Brahms: Pianotrio op.8 1. Sats Allegro con Brio
program.pdf | |
File Size: | 115 kb |
File Type: |